Annette B.

Nå har han vært borte i 1 måned og jeg fryder meg over at tiden har gått så fort som den har gjort. På den måten er det mye lettere å holde håpet oppe. Hadde jeg sagt jeg ikke savnet han hadde det vært en løgn. Å selvom det til tider er vondt å savne en person så er jeg glad det faktisk er tilfellet. På den måten vet jeg at jeg kan stole på følelsene mine. Det går som regel ikke en dag uten at han popper opp i mine tanker. Gutten vet å etterlate seg spor. Jeg husker så godt den morgenen han dro fra meg. Jeg hadde aldri i livet trodd jeg skulle få slike følelser som jeg gjorde, og det var jo tydelig ettersom timene gikk at det ikke skulle bli like lett å si adjø som jeg hadde trodd. Det har aldri vært så kjipt å våkne opp som den dagen og tenke at for 8 timer siden holdt jeg han i handa, og nå skal jeg ikke engang se han på 4 hele mnd`r. Jeg er glad vi skiltes som vi gjorde med kun gode minner fra hverandre, dermed blir det lettere å finne tilbake igjen. Nå er det bare 3 hersens mnd`r igjen. Piece of cake.

Mulig det ikke bare var musikken, kanskje var det noe ved personen også. Uansett fikk dette interessante mennesket, trøtte meg i et helt annet modus ganske kjapt.

I natt la jeg meg altfor sent i forhold til klokka jeg var nødt til å stå opp, og fikk selvsagt mangfoldige timer med for lite søvn. Da vekkerklokka ringte måtte jeg ta en telefon, og så trøtt som jeg var, og i min egen verden klarte jeg såklart å høre feil, dermed svare på noe helt annet enn det som var tilfellet. Tror du jeg ble litt småflau da eller? Jau, riktig gjettet det. Jeg ville jo bare sooove. Anyway, når jeg først var våknet klarte jeg ikke legge meg til å sove igjen så jeg tok dyna fatt og hev meg ut på sofaen. Det er aldri noe artig eller spennende på tv så tidlig om morgenen, men på ztv.se til min store forbauselse kom jeg over en sang som var så munter at selv hver en morgengretten surpomp ville blitt happy happy.

Artisten er David Jordan med Sun goes down;




(Btw så er jeg en stk. morgenfugl..)

I dag satt jeg meg for en gangsskyld ned og hørte på radiosendingen til Thomas og Lars, to supre gutter i nord. Thomas er den unge gledessprederen fra Tromsø og Lars Ulrik er Tønsberg-gutten med et hjerte av gull.

Forrige gang glemte jeg det helt, og sov faktisk gjennom reprisen. Da hadde jeg litt dårlig samvittighet, da jeg for andre gang på rad ikke fikk det med meg, noe jeg sa jeg skulle huske på. Jeg må ærlig innrømme at Thomas og Lars setter et smil på fjeset mitt, og jeg kan ikke helt telle hvor mange ganger jeg lo. Ikke fordi de nødvendigvis er morsomme, men for at de er voldsomt sjarmerende å høre på. Litt tomprat her og der skader vel aldri, eller hva guttaboys? He, he. Dagens konkurranse var hvilke kjeks som var best, og om jeg får lov å si det så var det noen kjipe kjeks dere hadde plukket ut for konkurransen. Hvorfor Marie kjeks? Fordi som dere selv sa: alle vet hva man får når man kjøper Marie kjeks. Hvorfor ikke teste noen typer kjeks som ikke er så vanlige, så hadde dere kanskje fått folk til å kjøpe også ;p By the way Lars, jeg hadde ikke regnet med at sms`n min skulle på lufta da jeg ba dere sende meg noen kjeks! Og det er faktisk ingen problem å sende meg en kjeks, tenk.. send den i en konvolutt bare :p. Og Lars..kaffe passer best til Gjenden, ikke Toffee`n. Det vet man før man har smakt.

It`s getting hot in here.

..Ja, visst faen. Det der er en underdrivelse på høyeste plan. At det føles en smule hot bare for å være mild i bruk av ord er nå èn ting, men om jeg skal være helt steike ærlig så ser jeg for meg ulike scenario, og alle som kjenner meg vet hva slags det er snakk om, og jeg skal ikke nekte for det. Har jeg aldri gjort. Noe av det mest sexy som er på denne jord, er gutter som kan danse. Og la meg legge til at om vedkommende har sjarm.. da snakker vi nesten så sexy at jeg får lyst å dra vedkommende med inn på bakrommet og ta han rett der- type sexy. Jeg vet ikke om det er fordi jeg selv elsker å danse, eller om alle jenter finner gutter som kan danse tiltrekkende? En ting jeg vet er derimot at jeg ser hvordan vedkommende behersker kroppen sin, og blir selvfølgelig nysgjerrige på hva slags høyder vedkommende kunne tatt meg med på. Ikke si du aldri selv har lurt?

Og mens vi er inne på slike emner.. Jeg hører rykter om at det skal etableres strippeklubb i Kr.sand. I fare for å skuffe mine gode venniner Rita og Karina, må jeg bare si at om det ikke hadde vært for at jeg gikk på skole i Finnmark skulle jeg med glede søkt jobb der. Jepp, man er ung kun en gang og det er nå det er viktig å sprelle fra seg spør du meg. Hvorfor bekymre meg for hva alle andre mener? Noen ganger er det så befriende å bare slippe hemningene løs og leve litt. Jeg er heller ikke av det slaget som syns kvinner nedverdiger seg selv ved å drive med erotisk dans, sålenge de selv ønsker å drive med det. For noen menn vil noen kvinner bare være objekter, og slik tror jeg det kommer til å være bestandig samme hvordan likestillingen, som noen bekymrer seg så for, utvikler seg. Kvinnekroppen er jo vakker. Til en viss grad syns jeg også det er ganske fascinerende det strippere gjør. Men at det er en form for kunst, i ordets rette betydning, er jeg ikke enig i. En annen ting er at om jenter, så vel som eldre damer kan kle seg som "ludre" når de skal på byen, og drikke seg dritings og ender opp på bordene, så syns jeg ikke vi skal riste på huet av en strippeklubb. Drit i bibelbeltet. Lev litt "for faen".

"Do you like my style.. do you like when I break it down. You can work me out. Let me show you how. So here`s a demonstration, a beepshow. Tonight my body`s in an exebition baby. Don`t be scared to touch it. It says so."

Han er bare 2 måneder gammel og allerede er fadderbarnet mitt større tvslave enn mor. Jeg vil regne med det er alle fargene og lydene han blir tiltrukket av. Dessuten er han mor og fars supermann. Jeg kan jo ikke heller nekte for at jeg ser visse likheter. He, he. Med armen utstrakt og hodet ditt hevet har vi voksne ikke noe å klage på, har vi vel Noah?

"Even if they tried they still can`t walk a mile in these shoes, they couldn`t even laze them up right. Honey these pumps are too big to fill, ten-million men can`t walk a mile in these shoes".

Jeg er ubeskrivelig glad i deg. Om kveldene når jeg som oftest sitter og tenker over ting ser jeg ansiktsuttrykket ditt for meg, og en tåre triller. Jeg vet jeg kan komme til å knuse deg. Jeg er så lei meg. Men situasjonen tillater ikke annet.

Det er det sprøeste og beste jeg har vært med på. Hvor fleksibel kan egentlig inngangspartiet til skjeden være? Det er spreng rødt, et hode presser på og den gravide roper: " Annette, aldri bli gravid!!"..Nei du, jeg skal fint klare å vente et par år for å si det slik.

Ca. halv 6 en søndagsmorgen ble Noah født. De to dagene før må ha vært de treigeste dagene jeg kan komme på. Spesielt for Rita som bare gikk og ventet på å få sette i gang. Lørdagmorgen fikk hun første tabletten for å sette i gang fødselen. Det tok ikke lange stunden før hun begynte å få vondt.

Klokka tikker, tiden går og det blir kveld. Jeg drar hjem for å hente skift til morgendagens julebord, og jeg henter et par ting til Rita. Da jeg kommer tilbake er smertene ennå sterkere og mer intense. Hun står på alle fire mens vi på tur stryker henne på ryggen. Plutselig kommer det en merkelig lyd fra henne og det er ingen tvil om at hun har det vondt. Så husker jeg ikke direkte om hun sa noe som at "noe smalt inne i magen", eller noe i den duren og vips så gikk vannet.

Hun blir trillet inn på fødestuen, hiver i seg noe lystgass, setter seg på krakken inne i dusjen og lar det varme vannet renne over henne. Jeg regner med hun syns det var avslappende og beroligende i forhold til de intense smertene som ellers pågikk. Så går det en time, kanskje to og plutselig må hun "på do". Da var altså pressveène i gang, og jeg tror aldri Rita har sjarmert meg så mye før som da hun lå i fødesenga med lystgassen i handa, og skrek "Nå driter jeg på meg!!". Hun gjorde såklart ikke det, det er visst bare en del av hvordan det føles når man skal føde. Så klyks eller hvordan det staves er nok ingen dum idè, da er man iallefall 98% sikret at man ikke driter på seg.

Jeg er ikke helt sikker når i prosessen Epiduralen kom inn i bildet, men det må ha vært blant pressveène. Om jeg ikke tar feil nå, så innbiller jeg meg at Epiduralen ble satt rett før/etter hun sa hun kom til å drite på seg. Fordi det var da hun ikke fikk lov til å bevege seg, og ble forsikret om at hun ikke trengte å bekymre seg for det. Etter å ha vært vitne til hvordan de setter Epiduralen så kan jeg ta dere i handa på at jeg aldri kommer til å benytte meg av det tilbudet. Jeg besvimer jo omtrent bare jeg må ha intravenøst liksom. Men Rita sa det hjalp, og det er det som betyr noe her.

Så vet alle hvordan resten skjer. Man presser for livet, venter spent på gråt fra babyen da den er ute, klipper navlestrengen (som ikke er halvparten så ekkelt som jeg hadde forestilt meg), legger babyen i mor sine armer, gråter noen gledestårer og er glade og stolte foreldre :o)

P.s. Det var ikke noe ekkelt ved det, men det så fryktelig smertefullt ut.

Det er ikke fordi jeg syns synd på meg selv og det er heller ikke egentlig for å klage, men situasjonen jeg befinner meg i nå setter virkelig en demper på humøret mitt. Ingen kunne forutse at dette kom til å skje, og nå som det har skjedd er det ingen vei tilbake. Men jeg blir så sint og frustrert. Hvorfor!? liksom.. For det første mislikte jeg Ufo-akebrett fra før av, men jeg måtte jo bare trosse all fornuft og kaste meg utfor bakken!

Ny jobb og nettopp begynt å trene. Kanskje skulle jeg begynne å danse igjen. Jeg hadde begynt å få skikkelig orden på livet, ikke at det betyr jeg ikke hadde orden på det før. Men ting begynte å skje; jeg begynte å trives bedre i Alta og hjemmelengselen forsvant da jeg hadde noe å bedrive tiden med. Hadde store planer om å begynne på lappen, noe som selvfølgelig også går i vasken. Men det som virkelig er frustrende er den enorme summen av penger som må til for at jeg skal bli frisk igjen. Faeen! Jeg er student liksom, hvilket betyr jeg i utgangspunktet ikke har råd til å være skadet.

Anyways; i morgen skal jeg til kontroll på Hammerfest sykehus. En tur jeg ikke ser frem til både fordi jeg er nervøs for resultatet og fordi jeg må reise alene. Det er riktignok bare 2-3 timer unna, og ja, jeg er 19 år og såpass voksen at jeg burde klare det selv. Men denne gangen er det annerledes. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde det man kaller moralsk støtte, ei hand og holde i. Bare noen som fortalte meg at dette kommer til å gå bra, vent og se..

Tirsdag, onsdag eller torsdag drar jeg hjem til Kr.sand og der blir jeg hovedsaklig frem til 30 mars. Dette blir mer eller mindre en ferie for meg, hvor jeg for det meste kan slappe av. Jeg gleder meg veldig. Jeg har fått ordnet fritak fra undervisningen mot at jeg i verstefall må levere inn en kompensasjons oppgave. Og det er kun i verstefall liksom. Det tror jeg nok jeg skal klare å overleve.

En siste ting ang. dette: jeg er sikker på at jeg hadde verdens beste og mest trivelige ambulansesjåfører :o). Jeg treffer på dem i ny og ne, og kommer ikke til å glemme dem. 2 sterke karer forresten. Hva mer kan ei jomfru i nød ønske seg.. *kremt*.

Du kom så plutselig inn i livet mitt, og nå er du borte igjen. Dette har vært den beste uka i mitt liv. Du gjorde inntrykk på meg på så mange områder. Jeg skal telle dagene til jeg ser deg igjen, og selvom det er evigheter til så tar jeg det med et smil. Jeg er iallefall heldig som har muligheten..

Hun liker å bite av dem tuppen...før hun stikker fingeren inn...så det hvite tyter ut..

Dette er noe av det min kjære Trine klarte å prestere å si. Selv sier hun at hun ikke mente å formulere det slik, men at jeg, snarere mitt hode, koblet det opp mot sex og heite forspill lenge før hun tenkte i de baner. Glemte jeg å nevne at hun svelger? :) ..kremtopper altså...

I dette innlegget er jeg nødt til å klage litt. Da jeg kom til Alta var jeg så fascinert og fortalte familien hjemme at her kom jeg nok til å bli boende til og med etter bachelorgraden min var ferdig. Den vakre naturen, alle de bildene jeg kunne ta, flotte mennesker, og da tenker jeg spesielt på fadderne våres. De tok seg av oss, viste oss rundt og ga oss en dundrende gøy start på semesteret. For oss ferskinger betydde den sorte genseren med rød logo trygghet, sikkerhet og noen å være med. Det tok ikke lange tiden før det gikk opp for meg at under disse fadder-genserne som man skulle tro fungerte som et skjold, fantes det et menneske, et individ. Neimen kan man ta feil av personer, og man kan jo undre seg over hvilke motiver enkelte hadde.
Jeg har endret min mening angående Alta, drastisk. Her vil jeg ikke bo! Her vil jeg ikke være! Jeg vil ikke være en del av det! Familien min hjemme både ler og føler med meg. De ler fordi de husker jeg var så motivert og innstilt på å bli boende her, og de føler med meg fordi de kjenner meg og vet jeg har mest lyst å sette meg ned på gata og stri gråte som et barn for å komme hjem! Nå må jeg bare få lagt til at dette er sett fra mine øyne, opplevelser og erfaringer som student, og som beboer på Nyland. For de som er oppvokst her i Alta er muligens hverdagen en helt annen.

Anyways: grunnen for dette innlegget er en hendelse som fant sted i helgen. Av respekt for de det gjelder skal jeg ikke nevne verken navn eller hva som skjedde, men min frustrasjon må ut! Er det ikke meningen at venner, og da snakker jeg gode venner det er meningen man skal kunne stole på, er lojale? Rykter er ikke gøy, og de som sprer dem...hva har de igjen for det, EGENTLIG!? Fordi stolthet tror jeg ikke det er! Jeg syns det er helt patetisk at man ikke kan omgås voksne mennesker uten at rykter og løgner blir satt i gang. Det burde være lov å være seg selv uten at folk skal "be all up in your face" og baksnakke. Sånt er jeg på ingen måte vant til, og falske folk har jeg nada til overs for. Av og til skulle man tro man levde i en amerikansk tenåringsfilm: DRAMA! Jeg syns det er et helt merkelig miljø her. Det er som en berg-og-dalbane; opp og ned, frem og tilbake. Hvor har man egentlig folk hen? og hvem har man? Jeg vet det finnes ordentlige og snille personer her også, som klarer å skille mellom hva som er sant og hva som er rykter. Men det er en prinsipp-sak!

Noen gang hatt skrivekløe og samtidig vurdert hvorvidt det passer seg å publisere det du eventuelt har skrevet? Det er hvordan jeg føler nå. Men jeg er meg. Har for tiden få hemninger.

100% fiktivt.

".....Han bare står der rett opp og ned, som om det er så naturlig for han å se sexy ut. Det lille som er igjen av røyken hans, henger på halv åtte i munnvika hans. Herregud så sexy. Han tar et trekk, blåser ut og ser min vei. Han smiler så lurt. Jeg tror han har gjennomskuet meg. Jeg får en liten klump i halsen, snur meg som ingenting har skjedd og går min vei. Det tar meg kanskje fire sekunder før jeg tenker "ser han på meg enda?". Jeg snur meg for å se, men han er borte.

Noe varmt kryper opp langs halsen min, det kribler i meg. Jeg vet det er han som står bak meg om jeg snur meg nå. Øynene mine lyser opp, men våger jeg? Han tar forsiktig tak i handa mi, og jeg følger med inn i bakgata. Nå står vi mot hverandre og han stirrer så intenst på meg. Jeg føler meg maktesløs. Innerst inne digger jeg overtaket han har på meg. Han kan få meg når han vil, og han vet det så godt.

Han tar forsiktig, men med et fast grep, tak rundt halsen min og presser meg inn mot murveggen. Jeg lar fingrene mine skli gjennom håret hans, før jeg forsiktig prøver å styre ansiktet hans mot mitt. Akkurat da leppene våre toucher, stopper han. Det er nesten som om han studerer ansiktet mitt, munnen. Han er så vakker. Han fukter leppene sine, plasserer peke- og langefingeren under haka mi og fører meg rett mot han. Leppene hans er deilige, han kysser som en gud. Jeg blir mo i knærne.

"Du kan være..en slags lærer. Gi meg no homework", sier jeg med en av de frekkere tonene. " Jobber du hardere for meg om jeg roser deg ekstra?", spør han. Han stopper opp i 2 intense sekunder og fortsetter å stirre på meg, som tidligere. Var vi ferdige nå liksom, eller skal jeg bare la han stirre ferdig? Plutselig tar han et kraftig tak i lårene mine og løfter meg tøft og brutalt, opp. Han presser meg så sexy mot veggen. Hele settingen er så uvirkelig, så pirrende.

Han drar ned singletstroppen min med tennene, og hånden hans sklir over brystet mitt. Han masserer det lett, før hånden hans sklir videre på innsiden av låret mitt. Vi kysser lenge og lidenskapelig. Jeg lar tungene touche såvidt, for å holde han på bristetpunktet litt lengre. Der var det lure smilet igjen. Han blunket til- og vred toppen av meg. Han jobbet seg nedover med sine myke lepper og bet litt i huden. Skjørtet skle opp, og ja.. trusa tok jeg av meg før jeg gikk ut den dagen. Han ser opp på meg og smiler...."

I dag har jeg klippa meg! Yeey! Det ble ikke som jeg egentlig hadde sett for meg, eller som jeg hadde ønska. Men jeg liker det svært godt, diigger det! Så nå får jeg bare vente og se hva ho mor vil si og mene. For meg er det nemlig slik at det bestandig er mer stas hvis også mamma liker det, da hun alltid dukker opp med en eller anna crazy frisyre selv, selvom det som regel er fargen man husker! *ha ha*. Nå for tiden er hennes hår MEGET rødt. "Jeg traff di mor i byen i dag... hun var..veldig rød på hodet", sa Anja her om dagen. Vel, over til meg igjen *kremt*. Jeg liker kanskje å prøve nye ting, og greit nok så er jeg datter av mi mor, men hun er hakket galere enn hva jeg er, always will be.


















Nå er det 2 eller 4 dager til jeg kommer hjem. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal prioritere julegrøten her i Alta med vennene mine siden det er 1 des. eller festen hjemme i Kr.sand, på lørdag. Det burde i utgangspunktet ikke være et vanskelig valg, da det alltid er fester å finne. Men på en andre siden har jeg vært avholds osv. siden oktober en gang. Det begynner å klø litt i fingrene mine kan man si. Vel, jeg lar det ligge litt til. ...

Jeg er IMPONERT over Kylie Minogues comeback! Takket være henne får jeg ikke sove særlig om natta, da jeg ikke kan få nok av sangene, og med en gang jeg slår av musikken for å sove kommer denne hersens stemmen som sier "bare en gang til". Sangene jeg har fått på hjernen er: Speakerphone, Lose control, When the cats walk og Two hearts. Dette er hennes tiende album og jeg syns hun overrasker, og bringer noe nytt til musikkens verden hver gang. Dette albumet som heter "X" kan til en viss grad minne om Madonnas "Confessions on a dancefloor", sjangermessig. Nok om det!

På skolen i dag, da Trine og jeg satt på datarommet og arbeidet med finpussen av oppgavene våre gikk hun gjennom noen bilder, og spør: Annette, klarer du ta slike bilder? .. Flaaaashback! Gud som jeg savner det altså. Greit nok så angrer jeg ikke på at jeg sa nei til lærlingplassen hos Glimt, men her er ingen studio jeg kan bruke, ingen lamper og...where are my models? Jo, blant anna hjemme på lillefjell. Me don`t like.

Mitt hode er fullt av ideèr, litt takket være Marianne Aulie som jeg digger! Forresten fant jeg nylig ut at det er hun som er kunsteren bak klovnebildene som jeg har tenkt på å kjøpe, en GOD del ganger. Men jeg har verken et barnerom, eller ei funky spisestue så vet ikke hvor de skulle passet inn.

Over til noe helt annet: Nå er kofferten min pakka! Med andre ord, nå kommer jeg!! Jeg var opp til klokka var 4 i natt, groovet til Kylie mens jeg for engangs skyld fikk rydda klærne i skapet mitt, og pakka kofferten min. Bene, hofteholderen mine er med, om du tog ann...*ho, ho*

Nei, skal prøve å holde meg seriøs her. I dag ble jeg ferdig med oppgaven som sagt. For en fryd! Så i morgen kan jeg sove litt lenger, uten å tenke på at jeg har noe jeg absolutt må få gjort innen en deadline. Når jeg da endelig våkner, skal jeg på Fantasia og hente kjolen min som jeg rev i stykker (men ikke så brutalt som det høres ut) for så å få den sydd sammen igjen for en hundrelapp. Ikke en bad deal, ble en helt ny kjole. Så må jeg på accessories-shopping, hvilket jeg gleder meg til. Trine skal joine, fordi hun har enda så mange ganger vi har kikket nå, ikke funnet noe hun vil gå med på julebordet. Jeg stemmer for tunikaen i brunt, eller "minikjolen" i gull, til deg. Den er fabulous, akkurat som du. Ja, ja..vi ser frem til julebord, pent tøy, og forhåpentligvis ingen sex under bordet.

Mens vi snakker om sex, HVEM fikk med seg Jomfruskolen i går?? Jeg vet det er mye rart og går ute i vår verden, men at man hadde en slik skole hadde jeg aldri i mine villeste tanker, trodd. Jeg vet ikke om jeg skal le, spy eller si godt jobbet. Lite trolig det siste alternativet, da jeg syns det er å dra det hele litt langt. Jeg skjønner jo at det er et enormt steg i positiv retning, for vedkommende som trengte denne hjelpen, men.. Holder meg til Shortbus, jeg...

...så er jeg allefall hooked nå! Om det var mulig å forelske seg i dans, så ville jeg vært hodestups forelska! Nei, det er dypere enn som så. Jeg simpelten elsker dans. Men hvem visste vel ikke det om meg...

Alle vet jeg ikke er den typen som sitter stille der det spilles musikk. Og nå kribler det i bena mine etter å komme skikkelig igang med dans igjen. I går fant jeg en av de kuleste hip hop rutinene på youtube, og den sto så og si på repeat! I dag fikk jeg linken til en ordentlig rå pop and lock- dans, og danserne slo pusten ut av meg! Jeg blir så imponert! Vet ikke om det kun var tilfeldig at begge dansegruppene var asiatere, men de er nå iallefall suverene dansere uansett. Jeg er riktignok ingen asiater, men øvelse gjør mester og jeg har store planer om å øve, øve, øve, prøve og feile!









Enjoy!

Vi to: England, Danmark, Vrådal, Skottevik, Sørlandssenteret, snowboarding, fotball, vannsport, taco, nuggets, fiskekaker, Snadderens milkshake, godis, kondom is, gele m/sugerør, The fast and the furious, porno, shaky campingvogn, latter og tårer, hånd i hanske.



Rita er mi desidert beste venninne! Vi møttes første gang da vi spilte fotball mot hverandre. Hun på Vindbjart og jeg på Torridal. Så ble vi enda bedre kjent da vi spilte sammen på Vindbjart. Syns det er rart å tenke på at du og jeg har spilt fotball i så mange år, tror ingen tenker fotball når de ser oss nå (selv om vi KICKA ass). En dag da Noah er blitt litt eldre får vi ta han med i binga, og spille litt med han. Hvis ikke det er pappa Christian sin jobb.

Gjett om jeg kan merke morsinstinktet ditt, om ikke det er husmorsinstinktet. Du er nesten ikke til å kjenne igjen i forhold til hvem du var og hvordan du så ut og oppførte deg for 2-3 år siden. Enten så vasker du, lager middag, handler middag, rydder eller baker. Så fantastisk søt du er. Gleder meg til å treffe deg igjen, og det er ikke så lenge til nå. Yeey!! Nå er det under 20 dager igjen til babyen kommer. Lille unge Rita skal bli mamma. Jeg er kjempe stolt av deg, veldig glad på deres vegne og støtter dere 110%. You need me, I`ll be right here.

(Er jo faktisk ganske morsomt at det var oppslag i en eller anna avis i forrige uke, om hvor tidlig vi jenter fra Vennesla fikk barn *ler*)

5 ting om Rita:
- Øynene trekker seg sammen når hun smiler. Kjempe søt.
- Hun bestiller alltid Nuggets med sursøt saus på mækken.
- Hun syns ikke H&M har særlig bra utvalg av babyklær.
- Hun er veldig glad i- og der for tanteungen sin.
- Hun liker fart og spenning, på land og vann.

Jeg vet ikke om jeg egentlig behøver å si det, tror de fleste har skjønt hvor sykt lei jeg er av å være her. At jeg skal holde ut her i 3 år har jeg lite tro på. Det skal et mirakel til for tiden. Jeg kunne tenke meg å prøve ut Bergen eller Tr. heim. Har jeg først flytta fra Kr.sand til Alta, er ikke noe skummelt lenger. No way!

Oppgaven min er jeg også lei av. Folk hjemmefra spør meg "Hvilken oppgave fikk dere denne ganga da?", og syns det høres så spennende ut. Jo da, det er for all del både spennende og interessant, men har de selv prøvd å svare på den? Nei. Jeg leser oppgaven for dem over telefonen, og spør hvordan de ville formulert seg, hvordan de ville startet. Får jeg noe svar? Nei, det gjør jeg heller ikke, fordi det er nemlig SÅ vanskelig og omfattende som jeg sier. Men igjen, det er jeg som skal bli barneverns pedagogen her, så jeg må kunne svare på slike spørsmål, se ting i perspektiv og mye annet.

Oppgaven for tiden lyder blant annet slik: Ta for deg 3 ulike psykiatriske diagnoser, og drøft mulige konsekvenser for foreldrenes omsorgsevne i disse tilfellene, og hvordan det påvirker barnene. Det er bare del 1 av oppgaven. Jeg har valgt å ta for meg psykopati, sjalusiparanoia og forstyrrelse i seksuell funksjon; lystfasen. Ikke tilfeldig. Nå har jeg snart skrevet 4 sider, og jeg har mellom 1-5 igjen. Kunsten er å begrense seg. Men jeg er så lei hele oppgaven! Jeg har både lest og skrevet meg blind på den, kommer meg ikke videre. Det er ganske frustrerende!

Et annet problem er at jeg har alt klart i huet mitt, men jeg får det bare ikke ned på papir. I`m so tired of this! Men jeg tenker: "Annette, skjerp deg. Det er snakk om andre menneskers liv her, og du skal hjelpe disse menneskene så godt du kan! Det er derfor du sitter på denne skolebenken!" .. og det er nå dere tenker at jeg faktisk tar meg selv i nakken og skjerper meg? Da trodde dere feil, fordi jeg er helt tom. Jeg har satt meg et mål, og det er å bli ferdig med denne oppgaven innen mandag! Det vil si jeg har natta på meg, da jeg faen ikke klarer å få sove. Å jeg har hele søndag og mandag. Deretter drar jeg på julebord på torsdag, før jeg rett og slett drar fra dette stedet og ikke kommer tilbake på 1 måned! Om jeg gleder meg? JA!

Akkurat nå har jeg lyst til å hive på meg nattkjolen med tynne stropper, utenpå, en deilig morgenkåpe. Jeg vil gå ut på balkongen i andre etasje, mens vinden tar tak i gardinene og suger dem mot seg. Jeg har lyst å sette meg ned og lene hodet godt inn til veggen, tenne meg min Lucky Strike mens jeg har en en flaske Jack Daniels i den andre handa mi (ikke fordi jeg verken røyker eller drikke Jack, men fordi det høres så riktig ut). Jeg tar et trekk, blåser ut og studerer hvordan røyk-ringene hviskes ut i lufta. Det tordner, og regnet pisker ned i det ellers fredelige mørket, mens two hearts med Kylie Minogue spilles på full guffe, i det fjerne.

Nesten enda bedre ville det vært om jeg kunne lånt mr. loveboy sin skjorte som er to-tre nr. for stor for meg, slenge kun den på meg, samt et par lodder. Bruke moppen som mikrofon og rocke laus til Go ahead med Alicia Keys, Two hearts med Kylie Minogue (ikke samme versjon som nevnt over) L.O.V.E rmx med Ashlee Simpson og Missy Elliot. Rett og slett bare nyyte livet.
Nr. 1 er ikke et alternativ da jeg bor i ei himla studentblokk, nr. 2 er heller mer aktuelt, men jeg trenger skjorta di....

Først: Timian er fremdeles med i Idol! Hvordan er det mulig!? Han var desidert den svakeste i dag, som vanlig, men likevel så overlever han alltid utstemningen. Fysj!

Nå sitter jeg her på rommet mitt og drømmer meg bort. Jeg ser så frem til den dagen jeg faktisk skal kjøre gjennom deler av USA i en Dodge Ram truck eller en Mustang cab. og bare la håret blåse i vinden, mens jeg nyter stemninga I wanna love somebody like you (Keith Urban) og Man of constant sorrow med en eller annen, gir meg. Øverst på lista er Texas, Nevada (Las Vegas), Tennessee og siden jeg/vi først skal innom Texas så kunne jeg veldig gjerne tenke meg og innom Mexico.

Jeg er ingen (typisk) country jente jeg, men i det siste har jeg fått mersmak. Jeg skal oppleve Hooters, bar med ekte cowboys og Wet t-shirt contest i Texas. Jeg skal ri hest i dalen i Tennessee, ha piknik ved elva, om ikke campe 1 natt. Tenk dere å fyre opp bål om kvelden, spille litt gitar mens vi griller pølser, pinnebrød og marshmellows. Er man på tur så er man på tur; dvs. skal det være så skal det være. Så vil jeg på Hard rock cafe, en skikkelig strippeklubb (ja, faktisk) og showdance show i Nevada. I Mexico, baby, vil jeg spise skikkelig meksikansk mat. Er det noen som virkelig kan lage Fajitas så er det dem. Jeg er så utrolig klar for denne turen, alt jeg trenger nå er å skaffe meg pass og lommepenger! Lyst å joine, let me know..
Trine, jeg vet du egentlig vil..

Til sist:
Jeg har fått den på hjernen;
Notorious B.I.G + Nelly, Diddy osv.- Nasty girl.
"I love my little nasty girl. Open up your blouse, pull your string down south. I need you to dance, I need you to strip, I need you to shake your little ass and hips."

"Du fortjener juling..."

Jeg har sagt til meg selv jeg ikke skal la det "get to me" og det skal jeg holde! Men for å kunne klare det må jeg først lufte hodet mitt og bare få det ut! Vel, få ut så mye som bloggen tåler! Jeg er rett og slett pissed, og straight up kjempe skuffet! Nå takler jeg ikke mer av deg! Jeg har alltid måtte være så "fattet" og passe på å ikke si noe usaklig i sinne osv. men nå blåser jeg loddrett i det og sier bare: Piss off, ikke snakk til meg ever again! Jeg føler for å gi deg et mini-helvede, men siden jeg ikke er sånn som person så kommer det aldri til å skje...

Jeg sa til deg at jeg ikke ville deg noe annet enn det beste. Det mente jeg, og det mener jeg. Jeg ville også satt pris på om du kunne "behandle" meg litt penere, ettersom vi har vært noen av de beste venner i 7 år nå, blant annet. Jeg har ikke gjort deg noe vondt, alltid stilt opp for deg no matter what og det vet du! Så hvis du absolutt føler det er nødvendig å dele alle mine feil og "problemer" med andre, please do, men hvertfall ha ryggmarg nok til å si sannheten.

Akkurat nå er jeg meget skuffet! At det aldri tar slutt. Jeg skjønner ikke hva du vil meg. Det gjør bare vondt. Det er bittert, surt og sårt. Ikke fordi det er følelser igjen, fordi dem har du kverka for lengst, men fordi DU av alle folk gjør dette mot meg. Håper en dag du slutter, fordi dette er IKKE gøy. Hvis du ville såre meg så har du klart det. Grattis! .....

På grunn av at jeg har vært uten internett i vel over ei uke nå, har jeg ikke fått oppdatert bloggen min på en stund.. here it goes;

Jeg klør meg litt i huet over at jeg faktisk kunne vært hjemme i Kr.sand/Vennesla nå, hadde det ikke vært for at vi har 1 forelesning om 2 uker til, før ferien. Dessuten har jeg også vært på jobbintervju, og venter på svar fra dem. Hvis jeg får jobben kan jeg ikke dra tidligere enn planlagt uansett liksom. Det rare er at når jeg søkte ville jeg virkelig ha jobben, mens nå som jeg har funnet ut at jeg kan reise hjem og få mer tid med venner og familie så håper jeg at jeg ikke får den. Jeg har faktisk mindre sjanse enn mange andre, nettopp fordi jeg reiser hjem i jula, da de helst trenger folk. Men hun virka så interessert! Jeg venter i spenning! ....Tilbake til den ene forelesningen om to uker til...det er på nippet til at jeg får lyst å sjekke om de kan fremskynde den altså.

Ellers må jeg dele med alle som leser bloggen min; jeg har betalt alle regningene mine, og denne ganga hadde jeg faktisk penger igjen til overs å leve for! "Yeey". Men de skal spares, da det snart er jul og så har jeg lyst å kunne være med på noe tull og fanteri når jeg kommer hjem til sørlandet også. Jeg vil teste den såkalte strippestangen på Twist, med mine wild friends Bene og Inga, liksom! Hello! Jeg er så KLAR for å dra hjem at dere aner ikke, hellandussen hvor kult det skal bli! Fest, fest, julebord, sex(a), julebord, shopping, venner, seex(??)..Bene, merker du jeg er fri liksom?
For en fu**ings fryd!

Mens vi snakker om jula, så er julegave-shoppingen nesten ferdig og det føles deilig. Samtidig er det så koselig å handle julegaver her fordi vi har faktisk snø, ikke slaps, og så er det pyntet litt til jul. Men det gjenstår fremdeles noen få gaver. Gaver til de som sier "jeg vet ikke hva jeg vil ha, jeg trenger jo ikke noe" og gaver til de som ønsker seg ting som koster mer enn mi lommebok tåler. Men hallo, hvem er jeg? I`ll work something out.

Er det en ting jeg skulle ønske dere "søringer" der hjemme kunne oppleve av Alta, er det uten tvil Bossekop-markedet! Det var en utrolig koselig opplevelse, kald, men koselig. Masse små boder hvor de solgte alt fra reinsdyrskinn (de man sitter på), til ferske smultringer, lakrisstenger, kjøtt, kofter + +. Jeg kunne remset opp i det vide og det brede, det var ikke måte på. Det var helt supert, og jeg fikk en enorm julestemning over meg. Så mange folk på en plass, så mange små barn som løp rundt og koste seg og ja.. Det er litt fascinerende hvordan jeg fikk en følelse av å være på Hovden. Alle gikk rundt med snowboard-dressen sin o.l.

Til slutt; i morgen skal jeg klippe meg og jeg skal virkelig slippe håret løs. Bokstaveligtalt. Jeg skal bli en ny meg, så får jeg heller bare angre siden om det skulle gå riktig ille. Jeg gleder meg skikkelig! I can not wait! :D

Dette har en av de bedre helgene på lenge. På fredag kjørte vi til Finland. Vi var innom en tur i Kautokeino på en veldig berømt norsk sølvsmie. Eller for å være helt nøyaktig så er den samisk. Det var så utrolig mye fint der, spesielt likte jeg meg godt i det orientalske rommet. Vi ble også på en måte guidet litt rundt, og ble fortalt en del historie om hvordan butikken og rommene ble til. Ganske fascinerende historie, og jeg ble hvertfall inspirert og motivert til å følge mine drømmer.

Dette med samer vs. norske og de to forskjellige språkene kom vi også litt inn på. Jeg har aldri brydd meg særlig eller tenkt noe over det før jeg flyttet til Finnmark. Men etter turen til Kautokeino så må jeg oppriktig si jeg syns det legges for lite vekt på det samiske i skolen. Folk har for lite kunnskaper om det, og er ofte feil informert.
Jeg lærte en hel hau jeg ikke ante fra før. Det er en helt egen kultur.

Så bar det videre til Finland. De hadde en del gøy som vi ikke har i dagligvarebutikkene. F.eks har de Dumle sjokoladepulver til å ha i melka. Det har aldri jeg sett før. Så hadde de masse bra kakestrøssel, som man ikke får kjøpt på dagligvarebutikker i Norge (sa Trine). Hun hamstret og hun hamstret. Ellers er det jo slik at studentene som oftest drar til Finland for billig alkohol, og billig var det. Det var også et bra utvalg, og selvom jeg kun kjøpte 3 rusbrus denne ganga, skal jeg tilbake og hamstre en annen gang. Men jeg gadd liksom ikke kjøpe bare for å kjøpe. Bene og Inger, dere skulle vært med på denne turen. Midt i blinken for dere!

Så blir jeg meget oppgitt over at VISA kortet mitt ikke funket i dagligvarebutikken, men på polet som heter noe så oppfinnsomt som Alko, der funket det. Jeg trengte mer fra dagligvaren enn polet liksom.

På lørdag og søndag var det bursdagsfeiring med kaker og muffins. Trine og Tonje lagde den beste bløtkaken jeg noengang har smakt i mitt liv og jeg er IKKE et kakemenneske. Ellers hadde de pyntet med en gratulasjonsplakat og masse ballonger i trappeoppgangen, i blokka hvor jeg bor. Så lagde vi noe ordentlig god mat, og så The Kingdom på kino på kvelden. Den anbefales å se. Hele opplegget var i det hele tatt kjempe koselig. Så må jeg ikke glemme å få med at vi var ute og akte søndagsmorgen. Vi hadde med snowboard og søppelposer og bare lekte oss i snøen.

Nå gleder jeg meg bare til å bli ferdig med bolk D så jeg kan komme meg "heim tel ho mor", og begynne på julebaksten!

Nå holder jeg på å se på Robinson, episode 9, fra forrige søndag. Jeg håpte over alt at Gunnar skulle komme tilbake, men det viste seg å være Peter. Jeg fikk mer enn vondt av Alice når Peter skjelte henne ut. Fytti rakkeren for en type! Hvor umoden, usaklig og barnslig går det ann å være som 47 åring!? På toppen av det hele har han kjørt nøyaktig samme løp som Alice (det kan ikke sammenlignes), og jeg regner med det at når guttealliansen hadde fått stemt jentene ut, at Peter ikke hadde noen andre planer enn å begynne å stemme ut de resterende guttene også! Jeg blir så ufattelig provosert av han og syns han skylder Alice en stor stor unnskyldning. Btw: Peter som sa det letteste ble å sjarmere damene..Helt ærlig tror jeg han kommer til å få et problem der nå, enda han er kokk.

I morgen er det først 3 timer med forelesning om utviklingspsykologi, før Trine, Tonje og jeg tar oss en biltur til Finland. Der kan man handle billig alkohol, så håper jeg finner et eller annet snadder. Ellers er min plan egentlig bare å nyte bilturen i seg selv, følge med på veien, synge og kjøpe meg en finsk kjærlighet på pinne.
Jeg er litt skeptisk til turen på grunn av denne skolemassakren. Jeg ser ikke helt for meg tre studenter i ekstase over billig alkohol og lignende, mens finnene ennå er rystet over tragedien. Men det trenger jo ikke nødvendigvis bety at ikke livet går videre som før. Det vil jo vise seg i morgen.

For tiden er lommeboka mi skrapa. 6000 i måneden er waay for lite, når halvparten går til husleie. I det siste har jeg heller ikke vært særlig flink til å ikke overskrede 500 kr i telefonregning, noe som får konsekvenser. Mat og sånt gidder jeg ikke snakke om en gang. Det er så sykt dyrt! Fader heller. Egentlig er jeg drit lei av å bo her, for tiden. I disse dager har jeg lyst å hjem til gode gamle sørlandet, venner og familie. Jeg vet faktisk ikke om jeg holder ut her i 3 år. Tenk at jeg sa det!? Min stefar sa til meg at jeg ikke kom til å holde ut her oppe mer enn 1 måned, men han lo såklart når han sa det. Så "prippen og fisefin" nekter jeg å tro jeg er liksom. Nå har jeg vært her i 4 måneder, delvis fordi jeg vil og delvis fordi jeg skal motbevise alle dem som sier jeg ikke kan få det til. De tar feil, og har tydeligvis blingsa på kjennskapen til Annettes viljestyrke!

Dessuten er jeg lei fordi jeg vil ha råd til å bo i egen leilighet, med eget kjøkken som faktisk har vinduer, og et fresht bad. Jeg savner muligheten til å møblere, pynte og dekorere som JEG vil! Greit nok, jeg er bare 18 år og har god tid, men om jeg hadde hatt råd skal man ikke se bort fra at jeg allerede hadde begynt å legge frem husplanene mine for arkitekter og lignende. For tenk deg det, jeg skal bygge hus når jeg blir større. 3 av rommene er allerede klare i hodet mitt.

Som et resultat av skrapa lommebok har både frokosten og middagen i de siste to ukene bestått av brød med Nugatti eller leverpostei, og tomatsuppe, nudler eller Euroshopper spagetti. Det skal jeg bare fortelle alle dere som sier at det ikke smaker særlig forskjell på "vanlige" produkter og billigprodukter; det ER forskjell både i smak og kvalitet. Siste gang jeg faller for den.

I dag har jeg sett Catch me if you can, og jeg må si det: Leonardo Dicaprio er så herlig. Jeg føler meg som en fjortiss igjen! Han smelter meg totalt, og for første gang falt det meg inn hvilken dyktig skuespiller han er.

Jau jau..det er ikke mye å finne på på 12 kvadratmeter gitt.
Men nå har jeg whinet nok for minst en uke. Jeg er ikke en person som whiner. Jeg er en glad person.

Yo, liksom..

Brooke Hogan: Er det flere enn meg som har fulgt med på "Hogan know`s best"? Hans 17-18 år gamle datter Brooke har nemlig gitt ut sin første plate "Undiscovered", med en rekke kule låter. Det er riktig nok ingen Whitney Houston, men hun slår Britney Spears med noen poeng, og sangene er dansbare, på full guffe vel og merke. Her en noen av de mest fengende:
- Next time
- Incognito
- Uh oh

Cherish: Ei relativt ny jentegruppe på listene, bestående av 4 søstre. Jeg har store problemer med å skille dem fra hverandre, både stemme- og utseendemessig. Spiller det noe rolle? Musikken deres kan minne om en "billigutgave" av Destinys Child og Ciara.

Favoritter:
- That boy
- Unappreciated
- Do it to it

Brick and Lace: 2 hotte damer fra eksotiske og sexy Jamaica. Musikken fenger like bra som deres dansende kropper, om jeg får lov å si det. I`m a sucker for dans liksom! Sjangeren de kjører er hiphop med innslag av RnB/soul og mye jamaicanske beats og rytmer. Liker du Sean Paul liker du disse.

Favoritter:
- Love is wicked
- Jamaican girl
- Get that clear

Madcon: De rapper, de danser, de boogier og groover. Karer med mange baller i lufta på en gang.

Favoritter:
- Infidelity
- Wolves

Så var altså vår alles kjære Jorun Stiansen back on track, bokstaveligtalt. Hennes nye singel Sticky hands, minner noe om Christina Aguilera`s album Back to basics, selvom kvaliteten på både sang og stemme er en helt annen. Mulig det bare er meg. Så har jeg hengt meg opp i at engelsken hennes er for dårlig. Rett og slett.


Til slutt: jeg trenger noen som vil stomp the yard med meg! Tog du ann? .....

..det er det det gjør, tiddeli bom! Å jeg er en av Benes "Cool people". Kan det bli bedre? Jeg føler meg beæret.

I dag har det snødd noe voldsomt, men det er like greit fordi i disse dager da det blir bekmørkt allerede før klokken 15.00, kan vi trenge noe snø som lyser opp. Dessuten er det så vakkert når vi labber fra skolen, mot City eller Nyland; himmelen er blå, snøen faller ned, lyktene viser vei og langt der fremme, snødekte fjelltopper. Er vi riktig heldige kan vi også få med oss Nordlys. Det gleder jeg meg til.

I dag da jeg kom hjem fra skolen fikk jeg en hyggelig beskjed: Bene hadde lagt meg til hennes "cool people" og det er kjempe stas! Bildet derimot (selvom Inger har vært kjempe flink) er jeg mer skeptisk til. Neste gang er det jeg som lager en "cool people" liste.

Ellers er det julebord på gang med gamle venner, og kanskje noen nye fjes. Bene og jeg skal ta oss av kakemennbakinga tidligere på dagen før de andre gjestene kommer. For å være mer nøyaktig skal Bene lage deigen og så skal vi sammen forme mennene. Det ser jeg frem til! Enda en god grunn til å glede seg til å komme hjem i jula. Jeg kan nesten ikke vente!!

29 nov. er det julebord med klassen, på Rica Hotell. Jeg har enda ikke funnet kjole, men skoene er tatt hand om og gud hvor fine vi blir, alle mann og kvinner. Jeg FANT derimot drømmekjolen. Rød, dyr og fra Match woman som selvfølgelig kun hadde small igjen. Man skulle tro jeg passet small, men Match woman`s small str. er for skikkelige damer. Spiller ikke noe rolle hvor store puppene mine er, jeg er fremdeles ikke dame nok. For noe tull. Nå har jeg lett gjennom hele H&M katalogen, Ellos, Justsweet, Ebay, Josefssons uten hell. Takk og lov for Cubus og Topshop som har mye stilig. De er nestemann ut.

Ellers har jeg som "mål" å lære meg og drikke kaffe da den nye cafeen på Storsenteret har en meny som kan friste selv den største kaffehater! Jeg må innrømme at selvom den nyoppussa cafeen er aldri så fin, er det lite koselig å sitte der da de ansatte ser ut som en umotivert gjeng latsabber. Det er faktisk kun en som ser blid og fornøyd ut. Mulig det også kan ha noe med det å gjøre at det nesten var stengetid og folk har hatt en hard dag. Uansett, smil og vær glad så kommer kundene igjen neste gang! Jeg har faktisk lyst å søke der selv. Yup.

Så må jeg bare få det med; mamma ringte i dag og vi hadde en koselig samtale. Hun, som mange andre, har fått med seg mitt enorme godtesug og skulle sende opp en pose smågodt fra Biffen! Yeey! Nå venter jeg spent på post hver dag.

Ho, ho! I dag var det forelesning på ny etter ei hel uke fri. Det var godt å få kommet i gang igjen, bare for å ha sagt det. Før vi avsluttet bolk C, ble vi i klassen enige om at vi skulle okkupere sitteplassene til sosionomklassen, da vi har undervisning med dem både bolk C og D. De er høylytte og tar all oppmerksomheten. Vi på barnevern følte liksom en stund at forrige bolks forelesere bare foreleste for sosionomene, så denne ganga skal vi ikke la det skje igjen. Vi kan også være høylytte, skravlete og stjele oppmerksomheten hvis det er det om å gjøre.

Med en ny bolk kommer nye muligheter; vi er nå kommet til bolk D som omfatter psykologi og psykiatri. Uhyre spennende og interessant, og mens jeg leser tenker jeg faktisk at dette skulle visse personer, viss navn vi ikke nevner, ha lest. Akkurat som med kommunikasjon, er psyken også veldig viktig. Forstår vi dette er vi allerede langt på vei. Jeg angrer IKKE på at jeg valgte dette yrket.

Læreren vår; Eva Schetne, en svensk psykolog er bare så ufattelig kul. Hun har godt humør, humor og virker dyktig i faget sitt. Jeg gleder meg til disse 6 ukene med henne, og tror spesielt at vi skal få det festlig i seminargruppene! Men det er grusomt mange sider som må leses, øynene mine går i surr!'

I går kom Tonje hjem igjen etter et besøk hos kjæresten i Harstad. Det var så godt å se henne igjen, og jeg kan ikke vente med å fortelle henne hvor treigt denne uka har gått! Torturen har ingen ende tatt. I kveld skal vi bake rundstk., og koke Betasuppe på Nyland, og såklart kjase litt som vi jenter gjør best. Jeg gleder meg som en liten unge, da jeg dør etter å få vært litt (mer) sosial.

Til sist: Etter i kveld kan man ikke lenger melde seg på Frk. Norge 08. Så hurry up!! Jeg kan fremdeles ikke helt fatte at jeg lot meg overtale til å melde meg på. Det begynte som en tøys, men nå er jeg blitt såpass revet med at det faktisk hadde vært moro å delta. Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt har forstått konseptet enda: Er det om å gjøre å være penest, smartest, bidra til positiv forandring i verden (krig og fred og uff a seg), ha best holdninger eller hva?! Jeg er ikke så inn i det der, programmet har egentlig bare pleid å stå og svive i bakgrunnen mens jeg har vært opptatt med andre ting.

Hvor er lommeboka mi, eventuelt en rik onkel fra Amerika, når jeg trenger dem?! Jeg skulle bare innom en tur og sjekke Facebook, da jeg la merke til en klesannonse; www.illusion.no. Det lille "la merke til" ble til en hel handleliste, som det trolig vil ta noen år å gjøre til virkelighet:

Bukser:
-Catch One Røde jeans
-Catch One Golden.
-Kiss me jeans

Shorts:
-Crazy age seleshorts

Jakker:
-K jakke, militærgrønn
-Miss Posh bolero, sort
-Original Denim jakke, rød
-Sweat jacket, sort

Topper og kjoler:
-Alyssa kjole, cerise (grei om sommeren, ellers ingenting å skryte av)
-Miss Harvey minikjole, brunsort
-Julia mønstra topp, sort og rød.
-Plissert flerfarget topp

Joggedress:
-Firebird kosedress, rød
-Firebird kosedress, grå


...That var that! Etter å ha sett to episoder av programmet "Shopaholic", er nå på min tredje, kan jeg ikke hjelpefor at jeg selv blir litt tullerusk i huet. Jeg er jente. Gi meg 10000 kr og de er muligens borte før uka er omme, med mindre de absolutt må spares på. Jeg driter ikke penger liksom. Er flink.

Siden Bene benytta sin anledning til å reklamere for meg, vil jeg benytte denne anledninga til å si; Hvorfor oppmuntrer vi ikke alle sammen Bene til å prøve og publisere noe OFFENTLIG offentlig? Hun har et enormt skrivetalent, samme om det er et kåseri, essay, novelle eller en artikkel. God til å ordlegge seg er hun, og ikke minst interessant. Til alle som kjenner Bene og som har vært i en dypere samtale, eventuelt diskutert med henne, vet dere at hun er en engasjert person, med sterke meninger og alltid noe på hjertet.

Da jeg først kom til Alta var jeg sikker på at mørketiden ikke ville ha noe særlig innvirkning på meg. Jeg var fast bestemt på at mørketiden var en koselig og romantisk tid, hvis man hadde noen å dele den med da såklart. Nå tror jeg ikke det spiller noe rolle om man er singel eller har kjæreste. Resultatet er det samme: trøtt og så innihampen tiltaksløs. Også døgnrytmen ser ut til å snu om, og det kan da umulig være godt for noe?

Jeg tror det gjelder å:
a) være selvdisiplinert.
b) ha folk rundt seg.

Torsdag natt la jeg meg nærmere 05.30, og skulle på skolen 09.30. Jeg kom meg fint opp. "Yeey". Så kom fredagskvelden, og jeg følte meg skutt. Jeg la meg relativt tidlig, men sov helt til kl. 14.00 i dag. Det likte jeg dårlig! Jeg hadde satt vekkerklokka på 11.30, med et håp om at jeg skulle våkne til og med før den ringte, men neida. Så heiv jeg meg i dusjen, stelte meg, spiste "frokost" som ble til middag, kl. 16.30. Da var det allerede bekmørkt igjen. Legger jeg meg ned på puta mi, da sovner jeg.

Dette er faktisk et note-to-self; Annette, skjerp deg!!

Ellers har jeg fremdeles det enorme søtsuget! Jeg lot meg knekke både torsdag og fredag, av en New energy. Det hjalp ikke. Så tenkte jeg: Hva om det ikke er søtsug? Jeg har for eksempel ikke spist kjøtt på evigheter, da jeg ikke har frys i dubletten. Men det er ikke det heller, fordi i går hadde jeg kjøttdeig til spagettien. Brus har jeg heller ikke drukket på evigheter faktisk, og kroppen min var vant til iallefall tre glass om dagen. I miss my Pepsi max. Vet du hva jeg tror det er? Jeg tror den lille kroppen min merker at de har fått kakemenn og Sørlandets julebrus, i Kr.sand. Yup.

En siste ting: Idol. Timian. Klærne hans i går minnet meg om en Tulipan av en eller anna årsak. Kanskje fordi han var helt LYSGUL. Helt usaklig. Han sjangla rundt på scenen. Kjeitete. Med huet på skakka så det ut som han var redd for å få luggen i øynene, samtidig som han sang dårlig. Dette finner små babes sjarmerende?

Jeg er i ekstase! For litt over en uke siden gikk jeg nærmere sagt med tunga i gulvet, og klødde meg i huet over arbeidskravet vårt; drøft sosiologisk og sosialantropologisk samhandling mellom deg og dine medstudenter. Omfang: 10-12 s. ekskl. innholdsfortegnelse og litteraturliste. Huh, hæ? Nei det skal ikke høres lett ut, men det gikk overraskende bra!

I dag fikk min basisgruppe bestående av Hilde, Aina, Silje, Stine og meg selv, tilbakemelding på besvarelsen vår. Det er liksom ikke for å skryte, men jeg er så letta og glad, så da må jeg fortelle; vår oppgavebesvarelse var den beste, og så god at veilederen vår ville bruke den for å vise andre grupper hvordan det skulle gjøres. Ah, yes. Det er bedre enn en klapp på skuldra liksom. Så er jeg glad på Trine og Tonje sine vegne, da deres basisgruppe hadde den beste besvarelsen hos deres veileder.

I går fikk jeg brev fra ei av lillesøstrene til Andreas. Det var kjempe koselig. Jeg kan ikke få svart henne fort nok! Senere utover ettermiddag/kvelds så ringte pappaen hans, meg. Jeg fikk en liten klump i halsen da, kunne ikke fatte hva han ville. Det viste seg at han bare lurte på hvordan jeg hadde det og litt forskjellig. Det pussige med det hele er at jeg kommer så godt overens med absolutt hele familien til Andreas enda det er slutt mellom oss, men hovedpersonen snakker jeg NADA med. Jeg syns det er forferdelig dumt at det er blitt slik, men som man reder ligger man liksom.

Ellers fikk jeg meg en ny venn i går. Eller...venn er å ta litt hardt i, men vi snakka lenge og jeg ser ikke for meg at det var første og siste gang for å si det sånn. Det var en trivelig samtale med en sålangt trivelig person.

Det er det jeg har sagt hele tiden; det er bare til å smile og hilse på så er samtalen allerede i gang.

Når alt kommer til alt er Kristiansand min elskede hjemby, uansett hvor godt jeg trives i Alta. Måkeskrik her er ikke det samme; jeg befinner meg midt i City og det er kun butikker rundt meg..

I dag er det 1 november, og det snør i Alta. Det er ikke første gangen, og jeg ser ikke for meg at det blir liggende lenge før regnet tar det. Men om det bare kan ligge til jeg har plukket ut et offer for min galskap, en jeg kan kaste meg over ryggen- og kline snø i trynet på så er jeg fornøyd.

Om ti dager har jeg bursdag. Da blir jeg 19, og det er ingenting spesielt ved det. Det er bare et tall, akkurat som 17- uten noe spesielt å feire for. På toppen av det hele befinner mine beste venner- og min familie seg i helt andre enden av Norge. Ikke får jeg favorittkaka mi- mammas sjokoladekake.

Han jeg aller helst ønsker en telefon fra, men som mest sannsynlig kommer til å sende en lusen sms hvor det står noe så straight som "Gratulerer med dagen", er eksen min. Grunn: det ville være en bekreftelse på at han bryr seg, og at han i løpet av årene la merke til hva som betydde noe for meg. Så. Han jeg aller helst vil ha bursdagsklem av; herligste mannen på Nyland m/snus på nattbordet og de koseligste eventyrbøkene på hylla. Han ser kanskje ut som den store, sterke og robuste mannen, men jeg tror faktisk jeg har funnet meg en soft romantiker her.

.....musikken spiller i bakgrunnen og jeg har mest lyst til å både danse- og synge med! Det er i stunder som dette jeg savner vennene mine mest! Jeg savner Anja, og dansegruppen vi ledet. Tenk hvor mye vi kunne fått til hadde det ikke vært for at lokalet ble tatt fra oss. Det er for dårlige dansetilbud for barn og unge hjemme, syns jeg. Ballett, mer ballett, litt jazz, stepping og freestyle. Hvor blir det av foreningene som lærer bort streetdance og hip hop?? Alt jeg vet om er private folk som danner sine egne grupper, ellers må vi inn til Oslo. Det er for dårlig.

Jeg savner au Anja fordi hun er min beste samtalepartner og ei av mine beste venninner. Hun kjenner meg best. I det siste har jeg virkelig hatt behov for henne, men hun er ikke her og jeg får ikke letta på trykket. Det finnes de dager da tårene bare kommer helt uanmeldt og jeg har lyst å skrike høyt ut! Men jeg kan ikke det, hva ville folk tro om meg da. Jeg vurderer sterkt å kjøpe en punshingbag. Er jeg unormal fordi jeg syns det er deilig å kunne slå fra meg? Det er så mye usagt. Om jeg kunne få sagt alt bare 1 gang til uten å ta hensyn til andres følelser, få synes synd på meg selv denne ene gangen og være forbannet og strigråte bare denne ene gangen, så hadde alt blitt så mye bedre!

Jeg savner Silje; dansepartner, lillesøster og beste jenta i verden. Hvis jeg kunne tatt med meg noe på en øde øy skulle det vært deg. Jeg savner Cathrine- min lille solstråle. Hun tar etter sine storesøstre og slenger seg med i dansen. Jeg er så kry på hennes vegne! Marius- gullungen som er frekkere i kjeften enn noen andre du har møtt. Selvom han er halvparten min alder så ser jeg opp til han. Alt hva du klarer Marius. Jeg savner de skarpe kommentarene og ditt handy`e du. Det å få dere på avstand har bare fått meg til å innse hvor heldig jeg er som har dere!

...videre savner jeg Rita. Min aller beste venninne som går og strutter med magen for tiden. Det aller nydeligste kvinnemennesket på jord. Jeg skulle så ønske jeg kunne ta del i det som foregår i livet hennes nå. Jeg får liksom ikke kjenne på magen, føle sparkene eller shoppet babyklær med henne før Noah kommer til verden. Hennes førstefødte og mitt fadderbarn, og så er jeg ikke tilstede engang. Jeg får heller ikke stilt opp med en god klem og varm skulder når hun har det vondt og trenger støtte. Det syns jeg er litt trist. Men jeg tenker på henne hver dag, og inni hodet mitt Rita; hver dag du er på labbetur fordi du har vondt i bekkenet og ryggen så er jeg med deg! Jeg har lyst å fly hjem og holde deg i handa under fødselen (selvom du har Christian), og du måtte mer enn gjerne få klemme den flat! Jeg savner deg veldig!

Inger og Benedichte, trofaste medlemmer av 1-2-3 mka. Mine sommerjenter i prikkete kjoler, tights og pilot-solbriller. Hotte som faen! Vi tre hører hjemme på fiskebrygga; med reker, loff, majones og en kald pils. (Jeg hater øl, men det høres så flott ut, ikke sant) På den andre siden hører vi hjemme rundt spisebordet til Bene. Koselige jentekvelder med taco, martini, vin og sladder- etterfulgt av en tur på byen!

Sist, men ikke minst: Bestefar- og mor, mamma, pappa og stefar. Dere betyr uendelig mye for meg hver og en av dere.

"...I`m a mental wreck. A result of my parents mistakes and lack of knowledge. When my friends asked me how it was to be a divorce child, I used to say it wasn`t a problem. Things remained calm, and I prefered them apart. Already as a little girl I could see that my mom and dad wasn`t ment for eachother. But I would never to this day have dreamt that I would say being a divorce child is a living hell. Every little lie, all the fighting and all the explanations are starting to leave a stamp on me and my littlesister. I`m the oldest, and with that comes responsibility. I can already see my littlesister move in the wrong direction and I feel so helpless cause..cause I don`t know how to help her. I tell her I love her every day, though.

Myself, like I said, I`m a mentalwreckage. I do not trust people, specially men. I have a tendency to asume the worst, and friends have actually called me a man-hater. I`m jealous, suspicious and I have this inexplicable urge to control. I need to know what, who, where and why. Another thing about me is that I can`t even get myself to comfort my own mom, or my best friends. Generally just people I really care about and want to console. I just can`t do it. There`s something about it I find very uncomfortable, due to earlier incidents. It gets too intimate, too close. Do I like this part of me? No, absolutely not. I`m actually ashamed. In my own defence I know why I have become this way, and I`m working to improve myself every day. On the other hand, getting people on the outside to realize what`s going on in my mind, is very difficult. It`s a way of art in it self...."